Easy A

Pocket Full Of Sunshine! Virkelig!

IF YOU WANT THE RAINBOW eller GRAFISK DESIGN I PRAKSIS

«If you want the rainbow, you´ve got to put up with the rain.» Godt sagt, Dolly! Disse plakatene, laget av britiske Sarah Winter, er et eksempel på Grafisk Design i praksis slik jeg liker å tenke på det: estetisk tilfredsstillende og stimulerende for både øye og hode. Disse trykkene kan kjøpes her, for den nette sum av 48 dollars. Det eneste jeg er sur for, er at Steffi ikke allerede for lenge siden har laget det til meg. Hva er vitsen med å bo i hus med en GD´er, da?

Telefonering i gamledager

1992. Det var den gang man tente lys ved festlige anledninger. Jeg tenner ingen lys i dag, og det er iallefall ikke en festlig anledning! Jeg har ikke min fine telefon lengre! Andre rundt meg har skildret livet uten mobiltelefon som å reise i tidsmaskin til 1992. Jeg tenkte: grøss! 1992 virker jo SÅ lenge siden! Men det er det ikke. Det var jo da TV2 kom på lufta! Og det føles som i går! Nesten!
Vel. Så dette er min nye hverdag. En 1992-mobiltelefon. Den er riktignok ikke fra 1992, selv om selv om det kanskje føles sånn. Sounds incredible, looks amazing? Det har jeg ingen formening om. Men det går an å ringe med den. Og jeg vil påstå det er bedre enn ingenting.

Historien bak? Jeg har motvillig (believe you me!) levert fra meg min dyrebare skatt, en dings man kan gå på internett med, sende mail med, spille spill med, høre på musikk med og ta bilder med. Den måtte til slutt på reparasjon, ettersom det ikke lenger gikk an å ringe med den på 100% ordentlig vis! Men hva skal man vel vente av en viss modell, ved navn 'liten bokstav'-Telefon?

Panikken slo inn rett før stengetid på posten: "har jeg lader til dette vraket, da?" og fikk Erlo opp av soffan for å hjelpe meg med å rote rundt i skap og skuffer. "Jeg kan ikke sende inn min 'liten bokstav'-Telefon før jeg vet at jeg har en telefon jeg kan lade!" ropte jeg med desperasjon i stemmen. Så mye styr for en gammel mobil som eneste rolle er stand-in. For lader trenger den, den må kobles til VEGGEN, ikke til en bærebar datamaskin sånn som det blir gjort nu for tiden. Man skulle tro det med lader skulle være en enkel sak, for vi har jo hatt 200 av de slengende rundt her før! Mye rart har gått i søpla, men har vi kasta alle!? Jeg måtte lete meg helt ned i kjellerboden, og nå har den sannelig lader. Flaks. For hva er vitsen med en telefon man ikke kan lade, liksom?

Vel. En ordentlig 1992-mobiltelefon hadde kanskje ikke vært så kjipt likevel?

Jeg merker at jeg savner det å ha en dings man kan gjøre alt på. Merkelig hvor avhengig man kan bli! Men jeg klarer meg. Inntil videre! Og så smaker ordet mobil veldig 90-talls, merker jeg!

Sånn såg det forøvrig ut i 1999, jeg ble hjernevasket og dette ble altså min første mobiltelefon. I dag virker det helt fjernt, men så var det jo ikke så mye å velge i heller.

Til en Gran / hvori opptatt / Ode til juletreet

av Erlo/2011

Bilde av Hilde til jul

Man kan godt si at det var på bestilling, med mye om og men, men vi fikk Hildes flotte Islandbilde i julegave. Stor stas. Avfotografering yter ikke bildet rettferdighet, og det bør bivånes på nært hold. En passende dag skal jeg finne et dikt som passer, må være noe om et lite hvitt hus, øde plassert blant ødslige fjell. Det kommer, om jeg så må skrive det selv. Siden Steff fikk drill i julegave, skal man ikke se bort fra at bildet kommer opp på veggen en gang i overskuelig fremtid.

12 måneder - 12 bilder

Det er nok ikke bare jeg som synes at året har gått fort. Men 2010 gikk like fort som det kom! Og hvilket år det har vært. Ups and downs og highs and lows har gitt dette året uforglemmelige hendelser. Summa summarum - et begivelsesrikt år!
Jeg må følge trenden fra i fjor - da la jeg ut mine favorittbilder fra 2009, som Erlos hadde tatt i løpet av året. Here it goes:

VINTER OG VÅR 2010
Januar 2010. Så her er vi - et år etter. Vi oppsummerte 2009 og årets siste kveld, akkurat som vi gjør nå! Vinteren ellers var lang, kald og hvit.Jeg ble 25 en lørdag i begynnelsen av mars. Jeg ville ikke lage så mye fuzz av det, så det var kanskje derfor jeg leverte oppsigelsen min dagen før! Men jeg feiret lørdagskvelden med mine favorittmennesker og tapas - det kunne ikke blitt en bedre kveld!Det har rukket å blitt april. Her har det sluttet å snø, og det er akkurat på den tiden man ikke helt vet om man skal velge converse eller vintersko før man går ut. Hilde våget seg ut i converse, det gjorde ikke jeg. Men jeg er lykkelig fordiom! Og i ny, gammel jobb!

VÅR OG SOMMER 2010
17. mai! Og verdens lengste frokost hjå Silje og mange mennsker. Og mye mat! Vi sang nasjonalromantiske sanger og såg ikke et eneste tog. Det var veldig greit. Det ble på et eller annet tidspunkt plutselig skikkelig sommer. Og varmt! Balkong med sol hele tiden, og øl og fri og uttørka planter - kan det bli bedre?Vi har nesten gjort tradisjon av det, men det er greit å være i Hellas i slutten av august. Vi forlengte sommeren 2010 med en hel uke! Og trålet rundt omkring og lette etter Mamma Mia!-kulisser. Og ble flassbrune.


HØST OG VINTER 2010
Når vi kom tilbake til Oslo, var det allerede høst. Det er like før det begynner å snø, og det er akkurat på den tiden man ikke helt vet om man skal velge solbriller eller skjerf før man går ut. Erlo tok en helgardering. En søndag på Grünerløkka, som alle andre søndager denne høsten:Tapas på Delicatessen. Det ble mye tapas denne høsten. Her var vi hele tiden. Vi var der nesten så ofte at de andre gjestene som går der hele tiden trodde vi jobbet der. Eller egentlig ikke. Men de kunne gjort det. Men det gjør vi ikke. Sverger!Jeg starta juleforberedelsene i september, så hele høsten var det konglejakt og julestjernebretting. Jeg vant altfor mange auksjoner på Ebay. Men det er jo ganske gøy å vinne, eller hva Erlo?
Vi avslutta året, jula, desemberen, året (nesten) med å ha en julefest. Ikke hvilken som helst fest - men en MadMen-julefest. Det var veldig fint. Og flott. Og morsomt. Vi trodde vi var i en film, alt var så autentisk. Men så var det plutselig noen som satt på a Mariah Carey - All I Want For Christmas Is You. Reality check!

GODT NYTTÅR!

Anton Apekatt henger rundt

Jeg liker å holde en oversikt over nye kreaturer som kommer i hus. Steff fikk en apekatt i julegave (designet av Kay Bojesen for Rosendahl), og den måtte starte det nye året med en aldri så liten avfotografering, slik at vi har ham i arkivene. I hyllen kan han henge for å passe på mine Hjorthbøker. I samme innpust kan jeg presentere et lite dikt som passer for anledningen. Denne gangen av Cathrine Grøndahl.

ÅR NULL
Still alle klokker!
Et barn er født i Betlehem,
i Oslo by,
i alle hjem!
Skriv ned historien om dem
Skriv ned klokkeslettet
Still alle klokker etter dette
Still deg i begynnelsen av tiden
Og her,
hvor diktet ender på siden,
skal det ikke ta slutt,
men skrives videre
uavbrutt

Godt Nytt År 2011!

Inngangen til det nye året ble feiret i heimen, i hyggelig tosomhet. Vi spiste pinnekjøtt og vigramør (importert til Oslo fra Sunnmøre) med rabbestappe, rødkål og poteter (Steffi var kokk). Til dessert hadde vi en sjokolademousse (Erlo var kokk), og dermed var maget full og vel så det. Vi skålte for det gamle og for det nye og for alt man pleier skåle for ved sådan anledning.
Klokken tolv gikk vi på taket for å se fyrverkeriet over Oslo by, samt for å observere hvordan partysvensker tar denne kveldene fatt. Rakettene imponerte, partysvenskene ikke. Uansett: Lås opp det nye året!
Så gikk vi ned igjen, skålte i musserende, spilte spill, hørte Abbas Happy New Year på repeat. Vi avsluttet med å se Mio, min Mio. Flott kveld. Flott år. Klar for det nye. Godt nytt år, alle sammen!