"17. mai er vi så glad i..."
Ellers; hva bruker Erlo dagen til? I hvertfall ikke til å gå i tog, synge nasjonalistiske sanger, hedre landet, spise is og vassen pølse. Derimot, følgende:
- lese i Louise Hays bok You can heal your life. (foreldre kan ikke klandres for alt. Grip dagen. Vært din egen guiding star, sånt noe.)
- fortsette nedtellingene til viktige begivenheter i livet:
1) Min bursdag (5 dager),
2) Melodi Grand Prix finale (7 dager),
3) Sex and the city - the movie (19 dager),
4) Flytte til Oslo (40 dager)
- Prøve å levet i nået. (Hvilket, jeg vet, står i motsetningsforhold det overstående nedtellingspunkt. Men det er etter råd fra Louise Hay. Så da prøver jeg det. Tross alt.)
- Prøve å overbevise seg selv om at internett (spesielt blogging) ikke er "last year". (Spesielt siden jeg nettopp har begynt, OG om det skulle være tilfellet, ville det bare si at jeg har gått glipp av en trend. Også jeg som er avantgarden!)
Dagens erkjennelse:
Henrik Wergeland "er rekna som den største lyrikaren Noreg har fostra", og var sin tids poppis. Altså: hadde han levd i 2008, så ville han frekventert de glorete, glansede ukebladforsidene regelmessig. I'm just saying. '
Men vi unner oss et tilbakeblikk, med 17. mai-farger, rødt, hvitt og blått. Marianne og Kristian, Århus 2007.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar