La oss håpe...

Så var semifinalene over, og vi oppsummerer: alle våre nordiske naboer er med i finalen i år. Det er gøy! Når det er sagt, så er Sverige, med operapop (bilde) og vår egen felespillende Rybak (bilde) i en egen klasse. Yohanna (bilde) fra Island er også helt grei, med Is it true?

Litt grunnleggende informasjon. Det finnes tre typer ESC-sanger;

1: balladen 2: popsangen 3: tullesangen

Bare de to første er representert i finalen i år. Tullesangen kan godt være en dark horse. Eksempel på tullesang er Ukraina fra 2007, med Verka Serduchka (bilde) som rett og slett kom på andreplass, etter Serbia!

Innenfor balladefeltet er Jade Ewan (bilde) en av mine favoritter i år! Steffi sier det er typisk meg å like de mest klisjéfylte og pompøse sangene. Men som alle kjennere av ESC vet, så skal balladen være nettopp dette. Jade skal synge musikalkongen Andrew Lloyd Webbers sang It's my time. Og det er for Storbritannia, selvfølgelig. La oss håpe russerne roer litt ned på røyklegginga? Hvitt flygel = plusspoeng.

Av øvrige ballader i finalen i år kan vi nevne Maltas What if we, litt nasalt framført av Chiara. Hun var bare helt okei i semifinalen, men har potensialet til å gjøre det bedre. Vi krysser fingrene.

Popfeltet er selvfølgelig det største, og her finner vi ren pop, men også et utall kombinasjonsmuligheter, blant annet rockepop, opera-pop og den veldig store andelen etnisk pop. Av sistnevnte, som er i finalen i år, holder jeg en knapp på Tyrkia, Armenia (bilde) og Moldova (bilde).

Og til sist; la oss håpe at Hellas' Sakis Rouvas (bilde) finner skjorta si før finalen på lørdag, så han slipper å låne en av kordamene sine, slik han måtte i semifinalen. Litt kort? Stakkars mann. Hellas er forøvrig annonsert som en storfavoritt (som alltid), dog ikke av meg.

(bilder: www.eurovision.tv)