Familien Rødtoppen, Elen, Hilde, brosan og familien Hake-Slepp venter i spenning på fortsettelsen. Det gjør jeg også!
30.04.2010
Mens man venter...
Familien Rødtoppen, Elen, Hilde, brosan og familien Hake-Slepp venter i spenning på fortsettelsen. Det gjør jeg også!
29.04.2010
HuLLYWO D?
foto: wikipediaDe er kanskje verdens mest kjente utendørse bokstaver (har jeg dekning for å si det?). Men at de har finansielle problemer, overrasket meg. Som turistattraksjon er det et populær skue, men i dag er det ingen mulighet å besøke stedet hvor bokstavene står. Etter et dypdykk i Wikipedia, kan man lese at bokstavene ble satt opp i 1923, og har siden forfalt. På sitt verste var bokstavene smuldret ned til "HuLLYWO D". De ble totalrenovert på 70-tallet, hvor hver bokstav ble sponset av kjendiser og kjente filmselskap. Området bokstavene står på, er igjen reddet av en av de største giverne. Men tilbake til saken: noen med en mer kreativ løsning på å endre attraksjonen, er det danske arkitektbyrået bayarch. De vil endre bokstavene til et hotell! Bilder følger nedenfor:
foto: bayarch.dk via designboom.com25.04.2010
Bananadrama!
Jeg tegner bananer, som skal brukes til noe spennende noe! Nå har jeg bare igjen å legge på siste detaljer, deriblant dette kaoset av bananer. Blir gøy! Og feiende flott!Lillemors gave
I dag, søndag, marked på Birkelunden. Forfriskende spasertur mellom gamle lenestoler, bokkasser, stjålne lydbøker, gryter, potter, panner, husgeråd over en lav tøysko, Björn Borg-boksere (gratis og brukt), c-kjendiser som prakker på oss sykler, samt annet ræl. Stefflos, Hilde og meg selv. Se, som vi ler og koser oss. Dessuten spiste vi pære-is. Det betyr IKKE at jeg støtter opp om teite Facebook-grupper, bare så det er sagt.
Hilde har nye fine converse. Steff legger ned veto mot alle bildene av seg selv, og sier at fotografen er dårlig. Vel, fotograf-shmotolaf, man er vel ingen tryllekunstner heller. Hilde tok imidlertid et bilde av meg i denne fleecestoff-stolen. Ja, det er fleecestoff.
Stolen ble ikke med hjem, og turen gikk videre inn på Grünerløkka skole, hvor det var loppis, og kafé. Vi kan rapportere at loppemarkedkafé er nøyaktig det samme som fra tidenes morgen. Kaffe fra blomstrete kaffekanner, muffins og formsjokoladekake med seigmenn. Gul og rød saft, og lokaler som stinket vaffelkakeos. Riktig nok hadde de biter av gulrot som pynt på gulrotkaken sin, hvilket var litt spesielt, men det kan jo være det er en lokal vri, tenkte vi, og gikk videre.
I rommet med bøker ble vi stående lenge; jeg så på bøker, Hilde mimret over sin tid i ponnyklubben, og steff så på klokka. To smårips insisterte på at jeg skulle ta bilde av en bok (underteksten var: ta bilde av oss!), så det gjorde jeg (vips, der ble jeg en gammel gris som tar bilde av småjenter).
Disse ripsene hadde ikke den beste boksmaken, mens jeg fikk grafset med meg nok en Wenche Foss-biografi. Denne gangen «Livets gave», av Sverre Inge Apenes. Kortet som lå inni vitnet om at Lillemor ikke satte pris på sin 50-årsgave fra tante Anna Sofie. Jeg satte pris på den, og sier herved takk til tante Anna Sofie. Sist, men ikke minst, fant jeg Ellen Degeneres´ fantastisk morsomme bok «My point... and I do have one», som også ble med hjem, for en skarve 20-kroning. Det mest fantastiske med boken er jo det utrolige omslaget. 30% OFF! Fin bok. Fin dag.
Hilde har nye fine converse. Steff legger ned veto mot alle bildene av seg selv, og sier at fotografen er dårlig. Vel, fotograf-shmotolaf, man er vel ingen tryllekunstner heller. Hilde tok imidlertid et bilde av meg i denne fleecestoff-stolen. Ja, det er fleecestoff.Stolen ble ikke med hjem, og turen gikk videre inn på Grünerløkka skole, hvor det var loppis, og kafé. Vi kan rapportere at loppemarkedkafé er nøyaktig det samme som fra tidenes morgen. Kaffe fra blomstrete kaffekanner, muffins og formsjokoladekake med seigmenn. Gul og rød saft, og lokaler som stinket vaffelkakeos. Riktig nok hadde de biter av gulrot som pynt på gulrotkaken sin, hvilket var litt spesielt, men det kan jo være det er en lokal vri, tenkte vi, og gikk videre.I rommet med bøker ble vi stående lenge; jeg så på bøker, Hilde mimret over sin tid i ponnyklubben, og steff så på klokka. To smårips insisterte på at jeg skulle ta bilde av en bok (underteksten var: ta bilde av oss!), så det gjorde jeg (vips, der ble jeg en gammel gris som tar bilde av småjenter).Disse ripsene hadde ikke den beste boksmaken, mens jeg fikk grafset med meg nok en Wenche Foss-biografi. Denne gangen «Livets gave», av Sverre Inge Apenes. Kortet som lå inni vitnet om at Lillemor ikke satte pris på sin 50-årsgave fra tante Anna Sofie. Jeg satte pris på den, og sier herved takk til tante Anna Sofie. Sist, men ikke minst, fant jeg Ellen Degeneres´ fantastisk morsomme bok «My point... and I do have one», som også ble med hjem, for en skarve 20-kroning. Det mest fantastiske med boken er jo det utrolige omslaget. 30% OFF! Fin bok. Fin dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
