Tindebstiger

Å sitte på toppen

og kjenne et drag

fra vinden. Se fjorden!

At enda en dag

er slutt og at dagen

var god, endte godt;

tenk så flott!

En plass i solen — morgon og kveld

 Påske og vår.  Det er langfredag. Det er sol ute. Jeg plasserer meg strategisk, ansiktet opp. Jeg spiser kvikklunsj, drikker kaffe. Jeg ser blåveisen blomstre, tar bilde av blåveis i blomst. Jeg leser morgon og kveld av Jon Fosse, synes den er innmari fin. Spiser kvikklunsj i sola og tenker at Fosse skriver så godt, og det uten et eneste punktum. Jeg lar meg forbløffe og bevege, for den er innmari trist. Jeg tenker jeg synes det er fint at noe kan være innmari fint og innmari trist samtidig. Jeg tar bilde av boka opp mot sola for å vise hvor flott vær det er og hvor fin boka er. Fargene er sterke og det er vår, og jeg synes påska skal være like sen alle år. Det er langfredag i Åfjord, og sikkert andre steder óg.

«så reint makelaust lett lyfter golvluka seg, så lett at den nesten ikkje er til å tru, tenkjer Johannes og han stig opp på uthusloftet og han ser rundt seg og alt han ser er som gylt, nei slik har han vel aldri før sett det, tenkjer Johannes, og dette er underleg, alt verktøyet hans ligg på kvar sin plass, gammalt og velbrukt er nesten alt, og så skal alt liksom vere på kvar sin plass i sitt gylte skin, nei du verda, tenkjer Johannes og han står der rett opp og ned og ser og så tenkjer han at alt liksom er det det er, samstundes som alt er annleis, alle tinga er vanlege ting, men dei er liksom blitt verdige og gylte, og tunge, som om dei vog så mykje meir enn seg sjølv og samstundes er som utan vekt, tenkjer Johannes» (Fra morgon og kveld av Jon Fosse)

Lillemors gave

I dag, søndag, marked på Birkelunden. Forfriskende spasertur mellom gamle lenestoler, bokkasser, stjålne lydbøker, gryter, potter, panner, husgeråd over en lav tøysko, Björn Borg-boksere (gratis og brukt), c-kjendiser som prakker på oss sykler, samt annet ræl. Stefflos, Hilde og meg selv. Se, som vi ler og koser oss. Dessuten spiste vi pære-is. Det betyr IKKE at jeg støtter opp om teite Facebook-grupper, bare så det er sagt.
Hilde har nye fine converse. Steff legger ned veto mot alle bildene av seg selv, og sier at fotografen er dårlig. Vel, fotograf-shmotolaf, man er vel ingen tryllekunstner heller. Hilde tok imidlertid et bilde av meg i denne fleecestoff-stolen. Ja, det er fleecestoff.
Stolen ble ikke med hjem, og turen gikk videre inn på Grünerløkka skole, hvor det var loppis, og kafé. Vi kan rapportere at loppemarkedkafé er nøyaktig det samme som fra tidenes morgen. Kaffe fra blomstrete kaffekanner, muffins og formsjokoladekake med seigmenn. Gul og rød saft, og lokaler som stinket vaffelkakeos. Riktig nok hadde de biter av gulrot som pynt på gulrotkaken sin, hvilket var litt spesielt, men det kan jo være det er en lokal vri, tenkte vi, og gikk videre.I rommet med bøker ble vi stående lenge; jeg så på bøker, Hilde mimret over sin tid i ponnyklubben, og steff så på klokka. To smårips insisterte på at jeg skulle ta bilde av en bok (underteksten var: ta bilde av oss!), så det gjorde jeg (vips, der ble jeg en gammel gris som tar bilde av småjenter).
Disse ripsene hadde ikke den beste boksmaken, mens jeg fikk grafset med meg nok en Wenche Foss-biografi. Denne gangen «Livets gave», av Sverre Inge Apenes. Kortet som lå inni vitnet om at Lillemor ikke satte pris på sin 50-årsgave fra tante Anna Sofie. Jeg satte pris på den, og sier herved takk til tante Anna Sofie. Sist, men ikke minst, fant jeg Ellen Degeneres´ fantastisk morsomme bok «My point... and I do have one», som også ble med hjem, for en skarve 20-kroning. Det mest fantastiske med boken er jo det utrolige omslaget. 30% OFF! Fin bok. Fin dag.

Clap Your Hands!