Ode til juletreet

 Julen er død.  Bildet er ikke fra granskogen og ei heller et aparte designteppe. Det er gulvet i leiligheten etter at juletreet ble tatt bort. Vi satt det opp i starten av desember og tok det ut dagen før nyttårsaften. Da var det takk for seg. I fjor munnet denne bort-med-julen-sermonien ut i et dikt, lett preget av et semester med studier i romantikkens lyrikk. Ett år senere er dette bare vage minner, men den ambivalente følelsen av vemod og lettelse knyttet til julens død, er inntakt.

ODE TIL JULETREET

Å elskalere ... dikt igjen

 Dikt.  Tid for dikt igjen. Velimir Khlebnikov, en av de store russiske poeter i det tyvende århundret. Vi snakker futurisme. En språkkunstner av dimensjoner (selv om jeg ikke behersker russisk, så tar jeg denne fantastiske gjendiktningens ord for det), som bruker neologismer for å undersøke og utvide språkets muligheter. Smukt! Diktene i «Tidens ingenkonge» er gjendiktet av Mikael Nydahl og Gunnar Wærness, utgitt på Aschehough i 2011. Smakebiten nedenfor har ikke noe navn, men temaet er kjærlighet. Spesielt godt liker jeg ordet «elskalere», som burde bli et permanent medlem av den norske ordboka!


Jeg, en elsk, be-elsket av elskerske,
har elsket til meg i elskheten, nedelsket meg,
de elskelige elsklendinger, de elskaktige elskbygdinger elsker jeg,
å gjenelske, med elskinner og elskører, elsker jeg,
elskens elskatt i elskheimen elsker jeg,
å overelske, å hinelske,
å elskalere! å oppelske!
Å utilelske uelsken elsker jeg!

(Velimir Khlebnikov — 1907)

Tindebstiger

Å sitte på toppen

og kjenne et drag

fra vinden. Se fjorden!

At enda en dag

er slutt og at dagen

var god, endte godt;

tenk så flott!

Til en Gran / hvori opptatt / Ode til juletreet

av Erlo/2011

Anton Apekatt henger rundt

Jeg liker å holde en oversikt over nye kreaturer som kommer i hus. Steff fikk en apekatt i julegave (designet av Kay Bojesen for Rosendahl), og den måtte starte det nye året med en aldri så liten avfotografering, slik at vi har ham i arkivene. I hyllen kan han henge for å passe på mine Hjorthbøker. I samme innpust kan jeg presentere et lite dikt som passer for anledningen. Denne gangen av Cathrine Grøndahl.

ÅR NULL
Still alle klokker!
Et barn er født i Betlehem,
i Oslo by,
i alle hjem!
Skriv ned historien om dem
Skriv ned klokkeslettet
Still alle klokker etter dette
Still deg i begynnelsen av tiden
Og her,
hvor diktet ender på siden,
skal det ikke ta slutt,
men skrives videre
uavbrutt

jeg vet om deg,

jeg vet om deg,

(du sitter i et mørkt rom med ullpledd
over skuldrene. Det er natt, og i ditt
liv skal det aldri bli morgen. Tror du.
Tenker du. Din historie kunne nok
blitt en sørgelig roman. Eller et dikt
som dette. Men nei) du ender ikke her

Geir Gulliksen
fra diktsamlingen Voksne dikt (1999)

Det er høst, men man trenger jammen ikke bli depressiv av den grunn. Men fine dikt, gjerne av Geir Gulliksen, skader ikke. Aldri. Jeg har vært gressenkemann i helga. Heldigvis forbarmet Hilde seg over meg. Derfor tar jeg sjansen på enda et dikt, som er så depressivt at man får lyst til å gråte litt. Bare fordi det er søndag, gjør jeg det. (Og for å reklamere litt, så kan Geir Gulliksens samlede dikt fra 1995-2005 kjøpes i diktsamlingen Hvis jeg må være meg. Masse flott der, både hyggelig og mindre hyggelig lesning. Anbefales heved.)

Du er fireogtjue, og du har nettopp tatt livet av deg.

Hva nå? Ikke er du den første i verden som valgte å dø,
mange har hatt bedre grunner enn deg, mange var nok mer
fryktløse i valg av metode. Å dø var noe annet enn alt, men
har du først gjort det én gang kan du ikke gjøre det igjen.
Og nå kommer du alltid til å være fireogtjue og misfornøyd
med det som var. I motsetning til alle du syntes klarte alt så
mye bedre enn deg blir du aldri flinkere til å leve med deg.

Du er død. Jeg snakker til deg. Men du er død likevel.

Geir Gulliksen
fra diktsamlingen Voksne dikt (1999)

O, helga natt

I de sene aftentimer produseres det julepynt. Julemusikk fyller stova. Tidlig sa du? Nånei, det er bare 49 dager igjen. Ikke et sekund å miste.
Come on, and let i snow. Det går i grått og hvitt. Døgnet har 97 timer. Baby, it's cold outside. Alt er fot i hose. Freia har toddy på pose.
Dikt er aldri galt, og Inger Hagerup får avslutte torsdagen:
Du store verden. Som julekvelden på kjerringa! God natt.

Døden om høsten

Et ondt og giftig stikk
det korte øyeblikk
av salig raseri.
Og så er alt forbi.

Fra Vepsen,
Inger Hagerup
foto: privat

Fort Hjorth

Hva er meg?
Er det mine øyne eller er det min nese?
Kanskje er det munnen, kanskje hele fjeset?
Kanskje det er noe jeg ikke kan fjerne?
Kanskje det er bena, kanskje det er tærne,
eller kanskje min hjerne?

Alt har jo et navn, og alle navn har mening.
Unntagen ordet meg som sitter alene,
hva kan vel det ordet mene?

Vigdis Hjorth

Fra tind på topp

Poesiens veier er uransakelige. På fjellet Mælanakken i Åfjord står det en poesikasse, hvor man kan levere bevingede ord, som springer ut av storslagen utsikt og frisk fjelluft. Topp tiltak. Kultur møter natur.
Kunne jeg dy meg? Neppe. Her kommer min poetiske rapport fra topp og tind, på rim må vite, akkompagnert av visuelle inntrykk på veien.
ODE TIL SOMMEREN

Den lykke i livet
å komme lengst frem
mot kanten, se havet,
se veien helt hjem;
vite sommer skal nytes
ved fjord og på fjell
- likevel

Vite nok til å vite
at stillhet er gull.
Ha tid til å tenke
at dette er tull;
vite tiden det tar
den har stoppet fordi
- jeg har fri

...til å sitte på toppen
å kjenne et drag,
fra vinden, se fjorden,
at enda en dag
er slutt og at dagen
var god, endte godt
- dét er flott

Kjenne gleden som fyller
og føle seg fri,
på toppen av verden
og smile fordi;
tenk at sommeren kom
i år som i fjor
- til vår jord
Amen! Jeg var ikke rusa på noe annet enn fjelluft, bare så det er sagt. Poesikassen blir tømt i oktober, og diktene publisert.

Hjulskift

Vigdis Hjorths bok Hjulskift er en herlig kjærlighetshistorie om Louise som møter Truls; litteraturprofessoren som møter bilselgeren; verdener som kolliderer. Man får utfordret fordommene sine, hvilket ofte kan være en traumatisk affære. Men boka anbefales! En flott liten sak, på drøyt 200 sider. Med dagbladet-sjargong: «En lesefest!»

Tredje person entall

Vigdis Hjorth, Tredje person entall.

Dikt

Erteblomst

Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,

for vinger har jeg jo nesten.

Men likevel sitter jeg fast på meg selv.

Det er ikke dumt forresten;

å være både en blomst og en fugl,

når en skal prise dagen.

Og attpåtil sitte i hemmelighet

med bittesmå erter i magen. 

Diktbidrag fra Eline!