Fra tind på topp

Poesiens veier er uransakelige. På fjellet Mælanakken i Åfjord står det en poesikasse, hvor man kan levere bevingede ord, som springer ut av storslagen utsikt og frisk fjelluft. Topp tiltak. Kultur møter natur.
Kunne jeg dy meg? Neppe. Her kommer min poetiske rapport fra topp og tind, på rim må vite, akkompagnert av visuelle inntrykk på veien.
ODE TIL SOMMEREN

Den lykke i livet
å komme lengst frem
mot kanten, se havet,
se veien helt hjem;
vite sommer skal nytes
ved fjord og på fjell
- likevel

Vite nok til å vite
at stillhet er gull.
Ha tid til å tenke
at dette er tull;
vite tiden det tar
den har stoppet fordi
- jeg har fri

...til å sitte på toppen
å kjenne et drag,
fra vinden, se fjorden,
at enda en dag
er slutt og at dagen
var god, endte godt
- dét er flott

Kjenne gleden som fyller
og føle seg fri,
på toppen av verden
og smile fordi;
tenk at sommeren kom
i år som i fjor
- til vår jord
Amen! Jeg var ikke rusa på noe annet enn fjelluft, bare så det er sagt. Poesikassen blir tømt i oktober, og diktene publisert.