Spisestue #3

foto: privat

 Oppdatering.  Så hva har skjedd på hjemmefronten siden sist? Mye. Men alt er ikke like bloggvennlig, dessverre kan man kanskje si, men det er ikke alt i verden som er like gøy å lese om. Believe me, I know. Men ting skjer da fordiom! I tillegg til andre stressfaktorer, har vi i første runde gjort leiligheten klar for å bli snudd på hodet, og en naturlig konsekvens var å selge unna møbler som vi ikke har fått plass til, eller trodde vi ikke kom til å få plass til senere. Så hva skjer? Vi selger møblene våre! Vi selger sjela vår! Vi tyr til alle orddelingsfunksjonshemmedes myldreplass: nemlig finn.no. Et flott sted. Vi ga vekk kjøleskapet vårt etter å ha fått nærmere 5000 henvendelser. Det beviser at det ikke bare er på sunnmøre folk blir ville i blikket av noe som er gratis. Det var ikke akkurat trist å bli kvitt det, men møblene derimot...

foto: boligmagasinet

Det var en tilsynelatende normal kveld i leiligheten — jeg hadde fått tak i det nyeste Boligmagasinet, og lite visste jeg at jeg kom til å få mitt livs sjokk. For der, på side 70, WOW, drømmeleiligheten! Og hva er det jeg ser der i høyre hjørne på side 71? Jo! Konsollbordet «vårt»! Det svartmalte konsollbordet vårt, som vi nettopp hadde solgt på finn.no! Sjukt! Og ikke nok med det — disse folkene har faen meg TO av samme! Jeg, med vantro i stemmen: «Se! KONSOLLBORDET VÅRT. Og de har TO! Hvorfor solgte vi vårt??» Erlo: «Vi ferr ring og sæj att vi skalj ha dett tebaks. Og dessuten — dem har jo sekkert fløtta rundt på samma bordet, førr å lat som» Meget mulig. Men tenk! Her er det altså, bordet-vi-trodde-vi-aldri-i-livet-kom-til-å-få-solgt ettersom vi hadde vært så råflotte å mala det! Og noen tenkte det samme som oss, noen gjorde akkurat det samme med det brunstygge konsollbordet fra IKEA!

foto: boligmagasinet

Så her dukker det jaggu opp igjen. Men se fine spisestua! Og de har malt den GRÅ. (Jakten på den perfekte gråblå har gitt resultater, dette krever dessuten et eget blogginnlegg!) Og siden Erlos ikke akkurat er solgt på ideen om en mørkegrå vegg, så siterer jeg — ordrett — Mads Hildebrandt Friis (det er forøvrig det mennesket som bor der heter), 35 år, koordinator: «Vi ville gerne have en mørkegrå farve, men vi var nervøse for, at den ville blive for mørk. Heldigvis er vi blevet mere og mere glade for farven. Hvis vi havde beholdt det hele hvidt i hvidt, var de smukke paneler og stukken helt forsvundet».
WOW. Solgt. Eller?

Fortsettelse følger!