The Great Escape Into Space

I dag var tanken at Hilde og jeg skulle på mini museumsrundtur. Den ble litt amputert, siden Astrup Fearnley jammen holder stengt på tirsdager (så vet man det!). Vi har tidligere vært på Ernesto Netos Intimacy, men en god ting kan ikke gjøres for ofte, er det noen som sier. Vel, det ble ikke noe av den gode tingen, derfor gikk vi videre til Science fiction-utstilling på samtidskunstmuseet, Take me to your leader! The Great Escape Into Space, som ikke var så ille, den heller. Jeg satte spesielt stor pris på bildet av Hilde som blir spist av et monster, samt bildet av meg i muskuløs englekropp. Ett par bilder rakk jeg å knipse før vaktene kom løpende. Etterpå tok jeg bilde av en postkasse (altså ikke en del av utstillingen, ergo høyst lovlig får man tro), preget av litt streetart. Kunst, det også, hvis man legger et utvidet kunstbegrep til grunn. Deretter søkte vi tilflukt hos en varm kafé (med peis), hvor vi tok en te, fordi det hører med.

Hei, sveis!

Jeg har blitt klipt. Jeg har gått fra lys, fager og langhåra til mørk og mystisk, med sånn hipstersveis, kort og langt samtidig. La oss kalle det schizofrent. Alle de kule bloggerne har sånt, og man kunne jo lett anta det er disse bloggkidsa jeg forsøker å kopiere. Men da må jeg skuffe. Det har seg nemlig sånn at bygdekvinner i sin beste alder i lange tider har gått kvins av huse for å sikre seg en sånn stil, helst med skråklipt pannelugg. Dette var altså trend før de selverklært hippe og trendy kom. Men jeg er naturligvis James Dean, bare med håret frem. Jaja, nå vokser det på meg, og i overimorgen er jeg komfortabel. Jeg lover!

Jeg vil være James Dean

Okei, jeg er ikke helt der, men med litt godvilje er sveisen et godt stykke nærmere enn den har vært! Jeg vil også gjerne ha en sånn fin stripete genser, og et stort glass melk, takk. Lese en bok, se tenksomt ut vinduet. Spise en kavring, eller hva det er, det kan jeg gjøre. Vips.

Ferri ferri ferrieee...

Omtrent sånn ser det ut, når jeg er hjemme på ferri. Jobber med brunfargen, jobber med sveisen. Den må holdes med en hånd, siste mote. Men det går på et vis, og kaffen var god. Solbrillene har jeg stjålet fra George Michael og det glade 80-tall. Snart setter jeg nesa sørover, først innom trønderhovedstaden, før jeg tusler meg tilbake i tigerstadens lune favn.