Erlos gjør ting han ikke kan

Bolighai eller boligku. Jeg sitter som på nåler, gjør ting jeg ikke kan, og kompenserer ved å gjøre ting jeg kan (lese Solstad) og finner trøst i det hjå meg sjølv. Fortsettelse følger. Eventuelt blir det bolighaiku. Bolig + Hai + Ku! Dvs. dikt.

Nå også på iPhone!

 Mobilt nettsted.  Etter datakyndig besøk på lørdagskvelden, fikk vi omsider bloggen tilpasset for iPhone. Så neste gang du besøker bloggen via iPhone - trykk på «Legg til på Hjem-skjerm», og da får du Steffierlo som app! Ganske fint!

Mad Men i festlig lag

Lørdag hadde vi invitert til Mad Men julefest. Litt fordi vi liker Mad Men, litt fordi vi liker jul, og litt + litt = mye bra. Folk troppet fjonge og fine opp for å ønske julestemningen velkommen. Tidsriktig julemusikk durte og gikk i bakgrunnen, gløgg samt ymse salte og søte fristelser (i julens og 60-tallets ånd) ble servert.
Til info: Enhver kransekake med respekt for seg selv er utstyrt med smellbongbonger, og vi er fornøyde over å kunne melde at bongbongene er eksakt slik de har vært siden tidenes morgen, med vitser som: «Min forlovede er tekniker sa det ene kvinden. Min forlovede er ikke så verst han heller, sa den andre» (haha). Dessuten, som en liten bonus, fikk man småfilosofiske quizspørsmål som: «Udsender stjerner radiobølger?», flott knotet frem på dorsk (dansk/norsk). Enkelte ting bør ikke forandres på. Hva ville vel en fest vært uten?
Sett bort fra bongbong-innslag, gikk praten lett, slik det ofte er i trivlige lag. Man smalltalket naturligvis over verdens evige mysterier, du vet, krig og fred og politikk og religion og sånn. Dessuten streifet samtalen tema som x-factor UK, granatepleallergi, londonskokjøp, julepynt, tepperens (tips?), artige navnekombinasjoner (Sunnmøre er BEST!), aspic, solgløtt (eller mangelen på -), pianospilleren i et dukkehjem? (Ibsens samlede står der borte i hyllen (det er doktor Rank)), med mer. Man får klandre gløggen, når man vanskelig kan se hvordan det ene samtaletema leder til det andre, men i kampens hete føles det veldig naturlig, og det er nok en logikk der et sted. Parykken som gikk på rundgang (se kollasj) var det derimot helt klart ingen logikk bak, men hvorfor skal alt ha logikk?
Ut i de små timer begynte folk å fare heim at, og vertskapet kunne få et overblikk over tingenes tilstand. Konklusjonen er at folk viste moderat interesse for terteskjellene. Kransekaken var det heller ikke slosskamp om (bortsett fra bongbongene, selvsagt). Snittene derimot var særdeles ettertraktet, men man noterer til kommende år at roastbiffen var mer populær enn italiensk salat. Nå, dagen derpå, er vi slakt på soffan, men alle var enige om at det hadde vært en fin kveld!

Rödgrönklumpig

La det swinge...

NRKs hallo-dame har ikledt seg historiske paljetter, i anledning kveldens finalen. Hanne Kroghs Bobbysocks-outfit fra 1985. Høyst sannsynlig det mest brukte plagget fra rikskringkastningens kostymelager. Men paljetter går jo aldri av mote... Legg forøvrig merke til min snertne combi-tv, fra den tiden VHS var i vinden. Heia Norge!