
Pakkene er under treet, spenningen kjennes i fingre og tær. Bord dekkes til julaftenfrokost og alt er klart. Julen er klar, nå skal det spises, knaskes, oppakkes, feires og nytes. Takk til jesus, gratulerer med dagen, og god jul til alle!

Pakkene er under treet, spenningen kjennes i fingre og tær. Bord dekkes til julaftenfrokost og alt er klart. Julen er klar, nå skal det spises, knaskes, oppakkes, feires og nytes. Takk til jesus, gratulerer med dagen, og god jul til alle!


På døra henger julekransen. Vi har ikke pynta treet, men vi har hengt opp fuggelbainn, så fuglene har fått sitt, de også.
Innenfor jobbes det iherdig for å få ferdig de siste julegavene. Det er lille julaften, kvelden før kvelden. Snart starter den årlige lillejulaftenrundturen, før vi skal se Grevinnen og hovmesteren og pynte treet. Tradisjon tradisjon tradisjon.
Erlo feirer nytt kamera med å avansere med selvportrett-gjennom-speil. Flott måte å vise sitt nye kamera på. Det er jo tross alt det denne kavalkaden dreier seg om.
Vi leker arkitekter, oppfinnere, kreative, alternative. Vi kaster ut IKEA-møbler og bygger egen reol med braksuksess. Denne har blitt så populær og etterspurt, at tvillingbroren min, Glenn, kunne gjort business av det. Men foreløpig er det bare vi som har tatt bestillingen. 3 ganger. Så nå er den trippel så stor som denne, i februar.
Jeg var en svipptur i Tokyo, og hadde med meg makroner hjem til Nora. Nei, selvsagt Erlo. Erlo fikk også nytt objektiv, som jeg tror ble brukt i denne sammenheng.
Vi var bursdagshelter og oversosiale. Antrukket i partysløyfa gikk vi 10 meter, og ble med på bursdagsfest hos Tone.


Vi ble overrumplet av nyanskaffet bord, som kom i hus mye tidligere enn det vi klarte å ta innover oss. Nytt møbel måtte passe inn, så full ommøblering måtte til.
Plutselig desember, og juletre ble presset inn i et hjørne. Så ble det jul i Oslo også. Og nå er det snart julaften, og nesten slutten på 2009.
Timene telles ned til juleferien kan begynne. Du og du, det blir deilig. Forventningene har vært skyhøye her i huset i mange uker allerede, og nå er det altså bare timer om å gjøre. Pakker pakkes, gløgg pimpes, stjerna skinner, hjemmelaget julekaramell (med hint av brent) setter seg fast i jekslene og alt er omtrent i rute. Har vi jul i hjertet? Åja, med Bob Dylans juleplate, Christmas in the heart, (ny av året) på øret, skal det ikke mye til. Jeg har brukt desember på å ignorere Steffi, når han mer enn antyder at Dylan høres ut som Bjarne Brønnbo, og nå hører jeg det ikke lenger. For jeg har jul i hjertet, og flott musikk over høytalerne.

Av naturlige årsaker blir det endel bøker under treet i år; ærlig talt er vel det en av de finere gavene man kan gi (og få!), mener nå jeg. Selv har jeg gitt meg selv Sylvia Plaths The Bell Jar i en liten førjulsgave. Ellers pakkes det inn i miljøvennlig gråpapir, med flott godjul-julebånd. De fine filtjulekurvene Steffs la ned veto mot, og som derfor ikke henger på juletreet, fungerer nå som merkelapper på gavene. Smart.
Og sånn er det, en fredelig fredag kveld i Oslo, tett oppunder jul. Snart pakkes snippesken og nesa rettes nordover. Der er det også julestemning, sies det. Ha en fin kveld!
... og en kjempestor sofa i stua!
«Så har me juksa litt!» Her med Gro sjøl, i full sving på kjøkkenet, fra NRK-arkiv. Meryl Streep er også mataktuell i disse dager, i sin rolle som legenden Julia Child fra filmen Julie & Julia. Mat er i vinden, og tidvis veldig morosamt å sysle med. Til tross for god intensjon om regelmessig matinnlegg på denne bloggen, har det blitt heller dårlig med den slags. Her er derfor noen bilder av mat som er laget, hvor tanken var å skrive inspirerende om flotte oppskrifter, men hvor det altså bare ble med tanken.
Denne kaken er faktisk særdeles god, og har skapt lykke ved flere anledninger, både i inn og utland. Utgaven som kan bivånes her er fra Steffs 24-årsdag. Sjokoladekake med masse jordbær, oppskriften tror jeg ble knabbet fra kokke-Lise på NRK.
Vafler er en slager som i denne heimen står like høyt i kurs som Sofia Källgrens Handen på hjärtat fra den svenske melodifestivalen 1990. Det går rett fra jernet og inn i den første og nærmeste søttanna. Her spiste vi det sammen med ferske jordbær, la oss derfor anta det var i jordbærsesongen.
Aspargessuppe er den beste suppa i verden, hilsen meg. Her er en variant, god og fyldig, med grove rundstykker, litt smør på toppen, som man dypper ned i suppa og slafser i seg. Middag er jeg dessverre ikke god på, med unntak av pizza og lasagne, der jeg derimot ikke er så verst.
Av Hilde fikk jeg oppskriften på eplekake, og den ble prøvd i anledning besøk av Ida og Glenn. Besøk er slikt et fint påskudd til å prøve nye oppskrifter.
Eurovision Song Contest ble stort i år, hvor fele-Rybak gikk rett til tops. For anledningen hadde jeg laget en bjørnebærspai, lattelig enkel, og relativt god, sammen med vaniljeis. I min blå kokebok har jeg samlet mange oppskrifter, hvor noen hyppig står på menyen, mens andre aldri har vært utprøvd. Jeg har mye på listen over oppskrifter jeg skal prøve, for eksempel Mammas sviskekake, Sydfynsk Æblekage, Sjokolade og pepperkjeks, samt Epler med smak av anis, nellik og kanel. Mye å glede seg til altså.
Likevel er det lite som kan erstatte en mors (les: min mors) tryllerier på kjøkkenet. Denne paien ble lagd da hun var i Oslo nå i høst. Og bare så det er sagt, det beste med å lage mat, er å spise den etterpå, og da i godt selskap.
Vi er flere timer inn i første søndag i advent, og hvis du ikke allerede har startet, så står du nå foran et 25-dagers småhektisk maraton, før juleroen kan senke seg, selveste julekvelden. Her i stua har vi forøvrig tilnærmet hvilepuls, enn så lenge. Adventsstake og lys er fremme, «Så tenner vi ett lys i kveld» er sagt. Kongerøkelsen har duftet i mange dager allerede og mandariner har gått ned på høykant siden oktober. I kveld er nok kvelden for den første gløggen. Null stress. 

Forresten, Steffs er litt stresset; nytt, ubehandlet stuebord har ført til søvnløse netter. I går var han bedre føre var, og på coasters-shopping, slik at beskjemmende ringer fra uvøren drikking ikke skulle prege bordet. Jeg foreslo at vi bare skulle tømme et glass rødvin over det med det samme, så var vi liksom ferdig med det ... det falt ikke i god jord. Men coastersene (finnes det er godt norsk ord, tro?) er fine, og fra danske HAY.
Antikk julepynt fra andre siden av dammen ligger på norgesglass, og jeg har kost meg glugg ihjel med Maria Parrs bok Tonje Glimmerdal. En utmerket bok, like fin for voksne som for barn, med masse fart, spenning og god moral. Dessuten slår den et slag for nynorsk, hvilket det godt kan slås slag for både titt og ofte. Julegavetips? Javisst! Parr fikk forøvrig Brageprisen for denne boken. Prisvinnende altså.
Det kan vel heller ikke gå upåaktet hen at Steffi julestjerne har funnet nok en skapning som har fått oppholdstilatelse hos oss, til tross for ukjent identitet. For hva er det, tro? Er det et rådyr, dådyr eller reinsdyr? Vi lever i uvisse. Men vi lever. Ha en fin første søndag i advent!