Så tenner vi ett lys i kveld

Vi er flere timer inn i første søndag i advent, og hvis du ikke allerede har startet, så står du nå foran et 25-dagers småhektisk maraton, før juleroen kan senke seg, selveste julekvelden. Her i stua har vi forøvrig tilnærmet hvilepuls, enn så lenge. Adventsstake og lys er fremme, «Så tenner vi ett lys i kveld» er sagt. Kongerøkelsen har duftet i mange dager allerede og mandariner har gått ned på høykant siden oktober. I kveld er nok kvelden for den første gløggen. Null stress. Forresten, Steffs er litt stresset; nytt, ubehandlet stuebord har ført til søvnløse netter. I går var han bedre føre var, og på coasters-shopping, slik at beskjemmende ringer fra uvøren drikking ikke skulle prege bordet. Jeg foreslo at vi bare skulle tømme et glass rødvin over det med det samme, så var vi liksom ferdig med det ... det falt ikke i god jord. Men coastersene (finnes det er godt norsk ord, tro?) er fine, og fra danske HAY.
Antikk julepynt fra andre siden av dammen ligger på norgesglass, og jeg har kost meg glugg ihjel med Maria Parrs bok Tonje Glimmerdal. En utmerket bok, like fin for voksne som for barn, med masse fart, spenning og god moral. Dessuten slår den et slag for nynorsk, hvilket det godt kan slås slag for både titt og ofte. Julegavetips? Javisst! Parr fikk forøvrig Brageprisen for denne boken. Prisvinnende altså.Det kan vel heller ikke gå upåaktet hen at Steffi julestjerne har funnet nok en skapning som har fått oppholdstilatelse hos oss, til tross for ukjent identitet. For hva er det, tro? Er det et rådyr, dådyr eller reinsdyr? Vi lever i uvisse. Men vi lever. Ha en fin første søndag i advent!