Jeg har blitt med i verdens ca minste lesesirkel. Vi er to mennesker. Og selv om to mennesker utgjør en heller tvilsom sirkel, er det ingenting å si på standarden vi legger oss på;
Victoria av Knut Hamsun er første bok ut. Kanonisert, lita lefse på drøyt hundre sider. Jeg leste den i dag.
Jeg husker fremdeles norsklæreren min på videregående, som fortalte om hvor rørende hun syntes avskjedsbrevet Victoria hadde skrevet til Johannes møllersønn, helt i slutten av boken var. Men ærlig talt; Victoria må være litteraturhistoriens mest usympatiske menneske! La gå at hun «måtte» gifte seg med den rike Otto, for at faren skulle få beholde illusjonen av velstand, men hun kunne vel ha båret sitt lodd med verdighet, og ikke holdt Johannes på gress, slik hun gjør?
Jeg fikk altså null sympati for henne, og dermed synes jeg ikke det var spesielt trist
eller romantisk at Victoria på sitt dødsleie hadde skriblet ned noen unnskyldende ord og kjærlighetserklæringer til stakkars Johannes. Heller litt irriterende! Men boken var fin den, og anbefales herved! Dessuten er det jo Hamsun-jubileum i år. Passer bra, altså.
I dag tok vi, og maange med oss, båten ut til Gressholmen, for å kjenne på badetemperaturen. Årets første bad for begge. På tide altså.
Steffi var der. Han solte seg og badet. Jeg var der også. Jeg spiste mariekjeks. Vi gikk oss på en nudiststrand. Vi gikk raskt videre.
Men Steffi var der, og sjøsprøyten stod.
Steffi kikker seg over skuldra, og oslofjorden glitrer. Da vi kom tilbake til fastlandet, var vi sultne. Derfor spiste vi på Celsius. Der har de en sommermeny som er veldig god. Jeg stemmer for club sandwich.
Og jammen tok vi en aldri så liten øl også. Steffi var der! Den solbrente kroppen min vitner om sommer. Og jeg elsker det! Ha en flott søndag!
