Stemningsrapport fra Åfjord. Nå er treet pyntet, og pakkene klare. Grøt putrer på komfyren, ribba står i ovnen og det lukter jul i huset. Vi er klare for julefeiring på tradisjonelt vis, alt annet ville vært uhørt.
Forventningene er skyhøye som de pleier være før denne kvelden; erfaringen tilsier at vi ikke blir skuffet. Sjakk (aka Katter er ålreite dyr) følger med, og ønsker en «god jul» til alle sammen!
Vi er i julemodus, mens vi befinner oss på hver vår kant av landet. Spiser vår posjon julemat og spiller samme spill. Og ser sikkert samme julefilmer. Sånn som det skal være, altså. Og da går det nok utover bloggen, ikke at det nødvendigvis skjer så veldig mye, men begge leter etter hvilepulsen. Og har funnet den! Fortsatt god jul!
Folk som har spist et måltid med meg, vet at jeg bruker en anelse for mye salt. Det er ikke sunt, det er ikke bra, blablabla. Nok om det. I dag snublet jeg over en flott saltbøsse fra 1978 på en av løkkas utallige bruktbutikker. Veldig snodig at det var en Hennig Olsen-saltbøsse. Linken mellom salt og is ser jeg ikke helt, men se så fin den er, i rød og grønn! Den ble med meg hjem. Muligheten er der for å starte en saltbøssesamling, med et langsiktig mål om å ende opp i Norge Rundt. Jeg er klar over faren.
Her har vi et utvalg fra butikken Weekday. 1:Dawn Knit Sweater, str. S/M (design: MTWTFSS Weekday) 2: Ship Snow Sweater Grey, str. S/M (design: MTWTFSS Weekday) 3: Vince Scarf Black Check (Design: Cheap Monday) 4: Braidede Belt Brown (design: MTWTFSS Weekday) Bildene er ment som eksempel; alle tykke, gode gensere taes imot med takk. Også brune belter og mørke skjerf settes pris på.
Bøker liker jeg, folkens, (spesielt hvis de er gode) så slå deg løs og vær kreativ! Hvis man ikke skulle ønske å være kreativ, så har jeg ikke lest Munro og Murakami, så hva du måtte finne fra disse to forfatterne blir jeg glad for. Jeg er også glad i lydbøker, og eksempelvis Vigdis Hjorths Tredje person entall lest av Gisken Armand, har jeg veldig lyst på.
Jeg er også glad i film. Dette er ikke en reklame for platekompaniet, men et eksempel på hvor man kan få fatt på DVDer (dersom du ikke skulle vite det). 1: Sanger fra andre etasje (regi: Roy Andersson) 2: deUsynlige (regi: Erik Poppe) 3: Upperdog (regi: Sara Johnsen) 4: Tante Pose (regi: Leif Sinding) 5: Fjols til Fjells (regi: Edith Calmar) 6: Det hvite båndet (regi: Michael Haneke) 7: Musikk for bryllup og begravelser (regi: Unni Straume) 8: A streetcar named desire (regi: Elia Kazan)
I dag var tanken at Hilde og jeg skulle på mini museumsrundtur. Den ble litt amputert, siden Astrup Fearnley jammen holder stengt på tirsdager (så vet man det!). Vi har tidligere vært på Ernesto Netos Intimacy, men en god ting kan ikke gjøres for ofte, er det noen som sier. Vel, det ble ikke noe av den gode tingen, derfor gikk vi videre til Science fiction-utstilling på samtidskunstmuseet, Take me to your leader! The Great Escape Into Space, som ikke var så ille, den heller. Jeg satte spesielt stor pris på bildet av Hilde som blir spist av et monster, samt bildet av meg i muskuløs englekropp. Ett par bilder rakk jeg å knipse før vaktene kom løpende. Etterpå tok jeg bilde av en postkasse (altså ikke en del av utstillingen, ergo høyst lovlig får man tro), preget av litt streetart. Kunst, det også, hvis man legger et utvidet kunstbegrep til grunn. Deretter søkte vi tilflukt hos en varm kafé (med peis), hvor vi tok en te, fordi det hører med.
På grell rød juleduk prøvde vi ut det splitter nye Bezzerwizzer underholdning i går. Der var det kategorier som bestselgere, slager, media, film, tv-serier, klassisk og jazz, pop, reklame, samt favoritten allsang. Underholdning altså. Både Hilde, Steffen og jeg er hva man må kunne kalle drevne Bezzerwizzerspillere, men den knæsjrosa underholdningsutgaven hadde vi altså tilgode å prøve. Kvelden var artig, og den gav oss en grunn å spise/drikke opp efterlatenskapene fra forigårsdagens fest.
Det er et gøy spill, og da spesielt musikkategoriene, for der blir man sittende å synge, for å komme frem til sangtekster, for eksempel: «Hvordan starter Jan Teigens Mil etter Mil?»/«Hvorfor var måltrosten så glad, i sangen Lille måltrost?». Steffi lever seg som alltid inn i spillets verden, men som Hilde sa, så må han kanskje jobbe litt med pokerfjeset sitt. Over og ut.
Lørdag hadde vi invitert til Mad Men julefest. Litt fordi vi liker Mad Men, litt fordi vi liker jul, og litt + litt = mye bra. Folk troppet fjonge og fine opp for å ønske julestemningen velkommen. Tidsriktig julemusikk durte og gikk i bakgrunnen, gløgg samt ymse salte og søte fristelser (i julens og 60-tallets ånd) ble servert.
Til info: Enhver kransekake med respekt for seg selv er utstyrt med smellbongbonger, og vi er fornøyde over å kunne melde at bongbongene er eksakt slik de har vært siden tidenes morgen, med vitser som: «Min forlovede er tekniker sa det ene kvinden. Min forlovede er ikke så verst han heller, sa den andre» (haha). Dessuten, som en liten bonus, fikk man småfilosofiske quizspørsmål som: «Udsender stjerner radiobølger?», flott knotet frem på dorsk (dansk/norsk). Enkelte ting bør ikke forandres på. Hva ville vel en fest vært uten?
Sett bort fra bongbong-innslag, gikk praten lett, slik det ofte er i trivlige lag. Man smalltalket naturligvis over verdens evige mysterier, du vet, krig og fred og politikk og religion og sånn. Dessuten streifet samtalen tema som x-factor UK, granatepleallergi, londonskokjøp, julepynt, tepperens (tips?), artige navnekombinasjoner (Sunnmøre er BEST!), aspic, solgløtt (eller mangelen på -), pianospilleren i et dukkehjem? (Ibsens samlede står der borte i hyllen (det er doktor Rank)), med mer. Man får klandre gløggen, når man vanskelig kan se hvordan det ene samtaletema leder til det andre, men i kampens hete føles det veldig naturlig, og det er nok en logikk der et sted. Parykken som gikk på rundgang (se kollasj) var det derimot helt klart ingen logikk bak, men hvorfor skal alt ha logikk?
Ut i de små timer begynte folk å fare heim at, og vertskapet kunne få et overblikk over tingenes tilstand. Konklusjonen er at folk viste moderat interesse for terteskjellene. Kransekaken var det heller ikke slosskamp om (bortsett fra bongbongene, selvsagt). Snittene derimot var særdeles ettertraktet, men man noterer til kommende år at roastbiffen var mer populær enn italiensk salat. Nå, dagen derpå, er vi slakt på soffan, men alle var enige om at det hadde vært en fin kveld!
Julelysene på Blindern er aldri så vakre som når man er ferdig med eksamen, en vinterkveld i desember. Det er pur lykke, god stemning og iskald. Flotters! Snart snaaart jul nå.
Når man tømmer mobilen, kommer alle mulige synder frem. Dette må man kunne kalles høstens gjøren og laden. En rask oppsummering viser: øl, øl, Delicatessen (litt for ofte), lutter glede, mat generelt, øl, ute på livet, sol, hipstamatic og instagram, underfundigheter, kaldt, Wallmans (kun en gang og aldri igjen), kafe-liv, skjerf og hygge i heimen! Sånn kan en høst se ut, er konklusjonen. I dag har det blitt kjøpt julebrus, og bare så det er sagt så bruser vi oss ikke ofte her i huset. Men i dag er unntaket. Høsten er ferdig, julen er neste post på programmet; Skål!
Årets brettkjør er i gang for fullt. Ikke surfebrett, snøbrett, eller vannbrett: men papirbrett! Og sånt blir det tydeligvis stjerner av. Erlo ønska seg svarte, mens Mathilde ville ha blå, Cecilie ville ha lilla, og Ida like så. Dette er mildt sagt limited edition! Men det er flere enn de på bildet, og flere kommer, det er ikke til å unngå. Med ømme fingertupper og susent hode, rister jeg av meg klippestøvet og tar en pause fra brettinga. For mens andre har "æg har eksamæn sa æg!" som sitt mantra, har undertegnede blitt dirigert til å gjøre andre ærend. Så da må en bøye seg i klippestøvet (haha), og ta beina fatt mot nye oppgaver!
Jeg må hive meg på lage-ønskeliste-på-hvit-bakgrunn-blogginnlegg-bølga, so here it goes!
Jeg har blitt klipt. Jeg har gått fra lys, fager og langhåra til mørk og mystisk, med sånn hipstersveis, kort og langt samtidig. La oss kalle det schizofrent. Alle de kule bloggerne har sånt, og man kunne jo lett anta det er disse bloggkidsa jeg forsøker å kopiere. Men da må jeg skuffe. Det har seg nemlig sånn at bygdekvinner i sin beste alder i lange tider har gått kvins av huse for å sikre seg en sånn stil, helst med skråklipt pannelugg. Dette var altså trend før de selverklært hippe og trendy kom. Men jeg er naturligvis James Dean, bare med håret frem. Jaja, nå vokser det på meg, og i overimorgen er jeg komfortabel. Jeg lover!
Fine merkelapper ble kjøpt på Hay i dag. Blå er årets farge, og med litt gråpapir og hyssing blir dette særdeles bra, tenker jeg. Old school, retro, miljøvennlig, you name it! Det er gøy å finne julegaver, men hakket frakere synes jeg faktisk det er å pakke dem fint inn. Hver julaften sier mamma at gavene er finest før de blir pakket opp. Da tenker hun nok mest på forventningen over hva som er i gavene, heller enn på det estetiske ved innpakningen. Det er mye mulig hun har rett, og mye mulig legger fin innpakning sten til byrden (?) ved å være finere i det ytre enn det indre... Men samma det. Fine gaver er fint, uavhengig av innhold. Jeg holder meg altså til kraftpapir, og det er kanskje ikke dumt med tanke på hvor ekstremt idiotisk alt dette glorete julepapiret er, som ikke kan gjenvinnes !
Hilde har laget et kattepotpurri med et tydelig budskap. Jeg slenger meg med i hylekoret: Katter er ålreite dyr. Katter er ålreite dyr. Katter er ålreite dyr. Dette er propaganda; se hvor flott katter gjør seg i ulike miljø, riktig dekorativt også så søte. Kjør debatt!
